Først skrev jeg mine dikt, noveller og romaner for hånd

Deretter en Smith & Corona reiseskrivemaskin (som jeg tapte i poker til stuerten på «Oslofjord» der jeg jobbet…) Så ble det moderne skrivemaskin med kulehode og rettetast. Og nå laptop med monitor. Det neste blir at jeg lukker øynene, tenker ut setningene, og så kommer et ark ut av printeren, ferdig tekst, uten en eneste kommafeil…

Bildet: Håndskrevet `JEGERDUKKEN` fra 1985.

13568812_1008926115855869_4622783169883904485_o

Denne kvartetten her skal bli til en kvintett

Og hvordan i huleste skal det gå til? Hvordan kan Mino Aquiles Portoguesa, Jens Oder Flirum, Jonar Snefang og Karl Iver Lyngvin møtes i en troverdig og aktuell setting? Dette har jeg grublet på i mange år. Nå holder puslespillet på å gå opp, mesteparten er på plass oppe i hodet. Men å sitte dag ut og dag inn – kommandert av tastaturets nådeløse imperativ – gir meg ikke akkurat frydefulle vibber…